evelynhagen

...er en Grand Island sang! Så vet dere det. Åh, jeg har så fryktelig sommerstemning om dagen. Selv om visse ting er utrolig kjipt akkurat for øyeblikket, hjelper det å tilbringe dagene med Rancid, sol inn av vinduet, smoothietåke, paradise på tv (haha, ja jeg ser på det.), krøller i håret, og faktisk en ørliten lyst til å faktisk lese til eksamen. Litt. Men det flotteste er at man kan gå ut uten å rulle seg inn i klær først. Jeg liker å kle på meg og ikke fryse, det er bare det at jeg liker å ikke gjøre det bedre.

Denne dagen har jeg faktisk stått opp tidlig. Jeg har vært søt med krøller, å det flotte vintageskjørtet som svinger seg fint når man snurrer, hørt på Benny Goodman og Eddie Cochran hele dagen.

I ufrivillige eksamenslesingsdager er jeg flink til å finne inspirasjon som overhodet ikke har noe med pensum å gjøre. det er bare så veldig mye mer interessant.












Nå skal jeg legge meg med den fabelaktige Amelie, fordi hun er beste kandidat til å få meg i bedre humør akkurat nå.

Åh, lenge siden forrige blogginnlegg nå, og legg merke til at jeg har lagt sjela mi i overskriften. Sånn kort oppsumert har jeg hatt de 3 fineste helgene på rad som jeg kan huske på lenge! De to første takket være en person som gjør meg litt svak i knærne og gir meg fjortislatter på innsida som truer med å bryte ut hver gang vedkommende puser meg på armen. Pusing er nemlig noe av det fineste jeg vet, hvertfall når denne personen er så forferdelig flink til det. Å det er egentlig ikke no grunn til at jeg skal legge ut i det vide og breie om det her. Jeee,  forrige onsdag som var stakk jeg til Oslo for å bo hos min flotte tvillingsøster, det var rett å slett et fortreffelig besøk hvis det ordet brukes fortsatt. Det blei så klart feiring av St. Paddys med øl å flotte venner, å resten av dagene et generelt høyt inntak av rødvin, et par lukrative timer på platemesse der jeg blant annet tok med meg Eddie Cochran hjem, og så klart trasking i Oslo og alt byen har å by på av vintage og second hand butikker. Som sagt, jeg er forferdelig glad i Oslo og særlig når man får sola rett i trynet og det ikke er snø på fortauet. Så sånn er det. Nå må jeg på polet.

I et øyeblikks klarhet på vei hjem fra Audrey Horne konsert igår, som forresten var ganske flott og det settes så klart pris på at Torschie på et tidspunkt befant seg 20cm unna trynet mitt aka tafseavstand, gikk det omsider opp for meg hvor mye dank jeg egentlig driver. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke bare dropper studier for en stund å begynner å jobbe istedet, i og med at motivasjonen min gikk i minus for en god stund siden, og jeg bruker altfor mye penger enn hva statens lånekasse egentlig gir meg lov til. Hm.

Etter at jeg omsider klarte å klore meg opp rundt klokka 3 idag fikk jeg det over meg at rom måtte ryddes, og et flott bakrusmåltid måtte lages. Tro det eller ei, men bak all latskapen gjemmer det seg nemlig et husmoremne uten sidestykke, hvem skulle trodd det.




Eneste måten å støvsuge på